Siden Mark Emke tok over trenerrollen på landslaget har vi gjort en del endringer i treningsregime. Vi ror mye mer enn før og opererer i større grad med objektive data i treningen. Treningsbelastningen er generelt mer polarisert enn tidligere. Det betyr at det meste av treningen foregår i lav intensitet eller veldig høy intensitet. Tidligere har det vært mye fokus på de mellomharde intensitetene, noe jeg tror har hjulpet til å bygge en god grunnfysikk. Jeg tror at vekten vi nå legger på de høyeste intensitetene vil kunne gjøre at vi kan bli enda bedre på konkurransefart.
Utfra de fysiske testene vi har gjennomført har jeg hatt en god utvikling igjennom vinter og vår og er både sterkere og raskere enn noen gang før. Nå jobber jeg for det meste med den tekniske utviklingen for å få fart på båten for alvor. Jeg trives godt i den nye treningstilværelsen og ser fremover mot at den internasjonale sesongen skal starte!
Av nasjonale regattaer har jeg deltatt på Åpningsregattaen og Østlandsregattaen hvor jeg har tatt sølv i singelklassen i begge løpene bak hhv Kristoffer Brun og Ask Tjøm. Jeg tror jeg har en del mer inne som jeg ikke har fått vist enda, men har sterk tro på at det kommer seg igjennom sesongen.
Forfatter: martinhelseth
Gull i NM på romaskin
På grunn av pandemien så arrangørene av årets NM på romaskin så arrangørene i NTNU det nødvendig å gjennomføre mesterskapet digitalt. I praksis betyr det at alle deltakerne kobler maskinene sammen i de ulike roklubbene i Norge og ror samtidig hvor alle blir kontinuerlig oppdatert på hvor fort de andre ror.
Jeg stilte i seniorklassen som har hatt noe frafall fra landslaget grunnet covid, karantener og annet. Jeg ønsket likevel å stille opp for å vise ansikt og gjennomføre konkurransen. Jeg visste før start at Ole Amund Storlien mest sannsynlig ville bli en tøff konkurrent, og det var ganske riktig.
Vi lå jevnt hele løpet og jeg krysset mållinjen ett sekund foran den store mannen som representerer NSR.
Vi var begge preget av store treningsmengder og lite spesifikk trening på denne typen romaskin, noe som gjorde det ekstra vondt å gjennomføre løpet. Jeg rodde på tiden 5:57.0, noe som er litt saktere enn jeg har rodd på mitt beste, men utfra dagsform og status vil jeg kalle det godkjent.
Uken før mesterskapet testet vi både 2000m og 5000m på rp3, som er de nye romaskinene vi skal prioritere å bruke i treningen fremover, og da rodde jeg inn på hhv 5:48 og 15:18.
Kongepokal og to NM-gull!
Sesongens siste konkurranse var NM på Årungen 11.-12. September.
Jeg stilte til start i singelsculler på lørdagen mot et felt uten de største kanonene med det jeg trodde var en dalende formkurve. Etter å ha tatt litt ferie etter OL rodde jeg noen korte intensive økter imellom bretur, hyppige dykketurer og et par reiser til Nord-Norge.
Jeg fryktet mest gutta fra Elitegruppen som har trent jevnt igjennom sommeren med NM som et lite høydepunkt på slutten av sesongen. Jeg tenkte det var kult å vise ansikt selv om jeg ikke følte meg helt rå selv.
Jeg kjente meg overraskende sprek i de innledende løpene og boblet av energi. I finalen ble det en duell mellom Erling Øyasæter og meg om gullet der jeg til slutt trakk det lengste strået på tiden 6:52.7, som er personlig rekord med fire sekunder. Erling klokket inn på 6:55.7, som er en veldig sterk tid!
Jeg vil takke juryen som besluttet at løpet ble premiert med kongepokalen. Juryen deler ut en kongepokal i en båtklasse for herre og en for kvinner, så det er en fin anerkjennelse å ta med hjem til Ålesund nå som sesongen er over og et lite trekkplaster på nedturen i OL.
Søndagen stilte jeg i dobbeltsculler sammen med Fredrik Reite. Fredrik har hatt en veldig fin fremgang de årene vi har konkurrert sammen og nå er vi på et nivå der vi kan yppe med de beste båtene i landet sammen. Det er veldig gøy å endelig kunne stille i lagbåt i NM, noe jeg ikke har hatt mulighet til de første årene som senior fordi det ikke har vært andre satsende herrer i seniorklassen i klubben.
Vi rodde sterkt i det innledende løpet med bestetid totalt. I finalen tok Os en tidlig ledelse som vi overtok rundt halvrodd løp. Os falt litt igjennom feltet, mens NSR rodde sterkt mot slutten og presset oss mot mål. En råspurt sikret oss seieren og en fin opplevelse i dobbelen. Dette var Fredriks første seniorgull i NM, som er vel fortjent etter mye hard jobbing!
OL i Tokyo
Etter oppturen i verdenscupen i Sabaudia satte vi blikket mot OL i Tokyo med et mål om å videreføre den gode roingen og forhåpentligvis løfte det enda et hakk til i Japan.
Etter en treningsleir til i Italia og et par uker med forberedelser hjemme på Årungen var vi klare. Båtfarten var god på trening og ambisjonene høye.
Vi dro til Itako litt utenfor Tokyo by for å gjøre de siste forberedelsene før OL-banen åpnet. Der fikk vi en vanvittig fin mottakelse av de lokale og de gjorde det til en stor opplevelse selv med strenge smitterestriksjoner. Vi fikk prøvd oss i krevende vindforhold som vi fikk bedre og bedre kontroll på underveis i oppholdet. Også her satt roingen som den skulle.
Når vi kom til OL-arenaen endret ting seg brått. Vi fikk det ikke helt til å stemme på vannet og frustrasjonen var stor når vi ble frarodd i løp etter løp uten å finne ut hva som ikke stemte. Vi sitter igjen litt som noen spørsmålstegn. En 9. plass var ikke det vi hadde sett for oss og favorittene var lengre foran enn normalt. Jeg må være ærlig å si at det var en real skuffelse som jeg kommer til å bruke litt tid på å svelge..
Ellers er jeg selvfølgelig veldig stolt av å ha representert Norge i mitt første OL. OL er den største konkurransen man kan delta i som roer og det var vanvittig kult å være en del av et sirkus som OL selv med strengt smittevernsregime. Sulten er stor etter å få til bedre roing i Paris 2024!
World Cup III – Sabaudia. Sølv!
Etter en solid treningsbolk var vi klare for å konkurrere igjen. Med en del usikkerhet etter fadesen i Zagreb var vi bestemt på å skulle heve oss som lag inn før årets siste verdenscup.
Konkurransen befant seg i Sabaudia litt sør for Roma i Italia.
Her var det seks båter som stilte til start, inkludert Europamestrene fra Italia, samt Polen og Tyskland som var medaljører fra tidligere konkurranser i år.
I forsøksløpet rodde vi med lange seige tak og ble nummer tre i mål bak Italia og Polen med Tyskland hakk i hæl. Avstandene var ikke store, så alt kunne skje til finalen.
To dager senere kommer står vi klare ved båten for å ro ut til start i finalen. Da kommer landslagstrener Johan Flodin bort til oss og opplyser om at Erik har fått et positivt resultat på en hurtigtest for covid. Alle må i isolasjon og Erik testes på nytt. Og tiden går..
Etter en halvtime kommer beskjeden om at test nummer to er negativ. Vi løper ut, får sjøsatt båten og haster oss til start. Vi rekker starten akkurat.
Ut fra start holder vi bevisst igjen litt på grunn av den korte oppvarmingen, men vi henger på de andre. Etter 750m begynner vi å spise opp forspranget til Polen og Tyskland, mens vi matcher farten til Italia. Ved halvrodd løp er vi oppe på andreplass og vi forsøker å ta opp jakten på Italia.
Det holdt ikke helt, men vi holdt Tyskerne og Polakkene unna og sikret andreplassen.
Dette var en real opptur og gir økt selvtillit før OL som er den neste konkurransen for oss.
Nå venter treningsleir i Italia og den siste oppkjøringen hjemme på Årungen før avreise til Tokyo i midten av juli.
World Cup I – Zagreb
Tre uker etter EM var det årets første verdenscup som stod for tur. Vi reiste til Zagreb i Kroatia for å stille i konkurransen med syv deltakende båter.
Det innledende løpet ble gjort etter «Timetrial»- metoden. Det betyr at hver båt ror alene over banen med et visst tidsintervall. Vi rodde et brukbart løp og var nummer fire. Det var bare to båter som gikk videre, så vi måtte via oppsamlingsløpet senere samme dag. Grunnen til at vi rodde to løp på en dag var at det var meldt uvær på finaledagen, så alle finaler ble flyttet til lørdagen.
I oppsamlingsløpet tok vi oss videre med en fjerdeplass i et veldig stressende og dårlig løp. Vi var ganske rådville etter løpet. Irriterende når det ikke klaffer!
I finalen hang vi med til halvrodd løp, men ble rett og slett rodd fra inn til mål. Dette var en ordentlig nedtur. Vi innså her at vi var nødt til å ta drastiske grep for å få fart på skuta slik vi har rodd tidligere.
Når vi kom hjem bytta vi plass på Erik og Olaf, slik at Erik er stroke og Olaf sitter på 2. I tillegg har vi giret om for å gli litt lengre på hvert tak.
Planen var i utgangspunktet å konkurrere i Lucerne et par uker senere, men trenerteamet tok beslutningen om at vi burde stå over denne konkurransen og prioritere trening frem til siste verdenscup.
EM 2021
For første gang siden september 2019 fikk jeg mulighet til å delta i en internasjonal regatta igjen. EM ble arrangert i Varese utenfor Milano den andre uken i april.
Som oppladning fikk vi knappe fire uker på treningsleir på Lago Di Varese, som betyr at vi fikk god tid til å ro på samme innsjø som regattaen ble arrangert på.
Den første uken av leiren slet jeg med en vond rygg og var utenfor båten. Etterhvert som ryggen spilte på lag igjen fikk vi ro dobbeltfirer sammen.
Det har gått lang tid siden forrige gang vi har rodd sammen, så det er alltid litt oppstartsvansker når man skal finne en felles rytme igjen. Vi visste allerede før start at det å komme sammen og ro raske løp etter bare tre uker og uten mye trening i konkurransefart er en stor utfordring, men en utfordring vi ville ta.
Alle favorittene med unntak av Tyskland stilte til start, så det skulle være gode muligheter til å få kjenne litt på nivået.
Forsøksløpet virket veldig kontrollert og vi kom i mål med en følelse av å ikke ha klart å ta ut alt. Vi gikk direkte til semifinale neste dag.
I semifinalen rodde vi mot Italia som nok var en forhåndsfavoritt på hjemmebane, Estland som har brukt en del tid på å komme i form til uttaksløp for OL i mai, og det samme med Litauen som er i samme situasjon som Estland.
I tillegg rodde vi mot Østerrike og Tsjekkia. Vi ble frarodd en del i starten, men utjevnet farten etterhvert og holdt avstanden. Løpet var ok, men vi kjenner at det ikke sitter helt sammen i en spurt og starten enda.
Ved 500m igjen var vi nummer tre (topp tre til finale), men Litauen spurtslo oss mot slutten, så vi endte utenfor A-finalen som var et naturlig mål for oss. Skuffelsen var stor selv om vi løftet oss et godt hakk fra forsøksløpet og vi var bare 4sek bak Italia som viste seg å skulle vinne hele konkurransen i den forrykende finaleduellen mot Nederland som har vunnet alle konkurranser i det siste.
I B-finalen falt nok moralen litt i båten, så vi bestemte oss for å teste ut en strategi hvor vi ønsket å gå hardt ut for å henge med fra start. Vi knallet til og hadde ledelsen mot Russland opp til 1000m, men da var det takk og farvel og alle sammen sprakk og vi endte sist i mål. Det var en interessant erfaring, og jeg tror vi skal ro en del fortere når konkurranseformen kommer og vi har samlet flere kilometer sammen videre i sesongen.
En hovedutfordring for oss vil nå være å finne en fornuftig utgangshastighet slik at vi kan henge med feltet ut fra starten uten å brenne av for mye krutt.
Da vi i VM satte ny norgesrekord var vi sist til 500m og først i mål..
Nå sitter jeg i karantene ved Tufte gård for å trene i gymmen til Olaf og gleder meg til å samle hele laget igjen for å gjøre fremskrittene jeg vet vi har muligheten til å ta.
Neste konkurranse er WorldCup i Zagreb om to uker.
Ny Samarbeidspartner – MMC First Process
MMC First Process er en sunnmørsk suksesshistorie. De driver med håndtering og foredling av både villfanget og oppdrettet fisk. De satser tungt på å ligge fremme i utviklingen av teknologi og leverer kvalitetsløsninger over hele verden.
Jeg har vært heldig å få besøke Lerøys nye skip «Kongsfjord» som er utstyrt av MMC First Process. Det er rett og slett imponerende å se hva de får til.
MMC First Process sette fiskevelferd og bærekraft høyt på agendaen og de vil gå foran i bransjen som et godt eksempel under slagordet: «A complete gamechanger».
MMC First Process jobber innenfor et felt i næringslivet jeg interesserer meg spesielt for, og det er spennende å følge med på hva de driver med og å være med som en sparringspartner for bærekraftsstrategien deres.
Jeg har troen på at teknologi er en sentral løsning på miljø- og klimautfordringene vi står ovenfor og det kreves en omstilling innen fiskeri og oppdrett for å få en mindre påvirkning på jordens ressurser. MMC First Process er i mine øyne en god kandidat til å lede an i denne omstillingen og jeg er stolt av å ha de som en samarbeidspartner i de neste to årene.
Ny samarbeidspartner: Sibelia AS
Sommeren 2020 inngikk jeg et samarbeid med Sibelia AS for deres produkt: LobNobs.
LobNobs er et fiskeprodukt med smak av hummer som egner seg til bruk måte på brødskiva, i salater, wok og mye mer. Produktet produseres i Japan på surimimetoden med et høyt innhold av filet fra Alaskatorsk. Det er et ypperlig og sunt alternativ til å gjøre matpakka litt mer spennende med en god smak, et høyt proteininnhold og praktiske forpakninger. Du får kjøpt det i et stort utvalg matbutikker både som frys og kjøl.
Sibelia er en ålesundsbedrift med over 20 års erfaring i bransjen.
Mitt mål er å spre matglede og hjelpe til med å gjøre produktet mer synlig for folk flest 🙂
Ledestjerner i D2
Hvert år kårer Dagens Næringsliv sitt helgemagasin D2 årets ledestjerne innen bærekraft. Et kriterie for å bli plukket ut er at man må være under 30 år.
Jeg var så heldig å bli plukket ut som en av finalistene og fikk være med i en panelsamtale med tre av de andre utvalgte (Helleik Syse, Ida Pernille Hatlebrekke og Silje Skjelsvik) ledet av Frithjof Jakobsen på Blå i Oslo.
Grunnen til at jeg ble plukket ut som en av finalistene var plastryddeprosjektet jeg satte i gang etter at OL ble utsatt ett år.
Les hele saken her: https://www.dn.no/d2/ledestjerner/fridykking/hav/soppel/soppeldykkeren/7-1-csigbxgkr
Martin Helseth 