King Of The River 2023

Tradisjonen med å arrangere Drammen River Cup fortsetter, og det var herlig å stille til start i denne morsomme regattaen igjen.
En litt uhøytidelig sesongstart der vi får bryne oss på krevende strømforhold og teste formen.
På formiddagen rodde vi en 2km prolog medstrøms med individuell start. Der ble jeg nummer to bak Ask Tjøm med 0,1sek.

På ettermiddagen var det tid for en 400m sprint-cup motstrøms. De åtte beste fra prologen skal ro dueller en mot en, til man står igjen med en vinner som kan krone seg med tittelen «King Of The River» (Evt Queen… for kvinnene).
Jeg gikk komfortabelt videre fra kvart- og semifinalen før Ask ventet i finalen i banen med antatt bedre strømforhold. Jeg rodde det remmer og tøy kunne holde ut fra starten for å ta en tidlig ledelse. Det lykkes jeg med, så kampen handlet om å holde melkesyren på avstand helt til mållinjen.
Dette er min andre tittel som kongen av Drammenselva.

Lillesøster Thea tok tittelen som Queen Of The River, mens Amanda tok tredjeplassen. Dermed ble det en god dag for familien!

Takk til Drammen Roklubb for nok et vellykket arrangement. Vi sees neste år!

Sølv i NM på romaskin

Lørdag 14. januar ble NM på romaskin avholdt i Dragvollhallen i Trondheim. Det var godt oppmøte og jeg visste at jeg måtte ro fort, og mest sannsynlig bruke mindre enn seks minutter på 2000m for å være med i medaljekampen.
Noen tak etter starten gikk var det noe teknisk trøbbel som gjorde at det ikke var mulig å vite hvordan konkurrentene lå an i forhold til meg, så det hele ble som å konkurrere i intervallstart uten sekunderinger.
Jeg åpnet rimelig tøft og etablerte en ganske hurtig konkurransefart og håpet det skulle holde til mål. Etter 1500m kjente jeg meg fremdeles sprek og økte hastigheten litt til. Det viste seg å være dumt av meg.. Med 200m igjen takket kroppen for seg og det ble en kamp mot syra der jeg måtte holde unna for totalkollapsen. I mål fikk jeg tiden 5:57,7 og det viste seg etter å ha prøvd å finne ut av resultatene i en halvtime at jeg hadde fått delt andreplass med Henrik Halvorsen. Han var konkurransens store overraskelse!
Normalt starter de antatte favorittene i første heat. Henrik som begynte med roing i oktober vant det andre heatet suverent og fikk eksakt samme tid som meg fra det første heatet.
Ole Amund Storlien vant med to sekunder etter å ha gjennomført et solid løp. Jeg visste i forkant at han kom til å være sterk i tillegg til Ulrik Pharo Lohne (4) som har vist god fremgang den siste tiden.
Takk til NTNU for et bra arrangement!

VM i Račice, Tsjekkia

Etter mye frem og tilbake med ble det klart at jeg skulle ro dobbeltfirer i VM sammen med Erik Solbakken, Erling Øyasæter og Jonas Juel. Med bare tre uker i samme båt skulle vi gjøre det best mulig gitt at forutsetningen ikke var helt på plass for å prestere. Helt fra starten av hadde vi en positiv dynamikk i båten og jobbet hardt for å skape så mye fart som mulig og tilpasse oss hverandre. Kommunikasjonen i båten var god og vi klarte å snu en litt kjip situasjon til en god opplevelse.

Rett før avreise ble Erling syk, så vi tok med reserven Mathias Wie til Tsjekkia. Han gjorde en veldig god figur og det gikk ganske bra på trening selv med reserven. I forsøket gjorde vi et godt løp og var ikke veldig langt unna de beste båtene. Vi måtte likevel igjennom oppsamlingen. Igjen rodde vi med Mathias som reserve der vi tok oss greit videre til semifinale. I semifinalen var Erling friskmeldt. Vi måtte se oss slått etter å ha hengt på de beste lenge. I b-finalen rodde vi et veldig spennende løp og endte som nummer 10 totalt. Veien opp til nummer 8 er veldig kort, bare under 0,2sek. Vinneren av b-finalen var under 2sek foran oss, noe som betyr at vi i denne båten er på skuddhold til en OL-plass neste år.
Jeg er stolt av lagprestasjonen og det er gøy å ro med folk som gjør sitt ytterste for å prestere på toppnivå.

EM i München

Etter høydeleiren på Juvass gikk turen direkte til EM i München i dobbel med Erling Øyasæter. Vi reiste helt uten konkurranseerfaring sammen og veldig lite fartstrening i det heletatt, så forventningene var ganske usikre selv om vi tidvis fant godfølelsen på trening.
Forsøksløpet var knallbra! Der tok vi oss direkte videre til semifinale etter sterk roing, der vi slo den tsjekkiske båten som vant OL-uttaket i 2021.
I semifinalen klaffet det ikke helt selv om vi var med å kjempe om en finaleplass ganske lenge. Bølgene fra de kroatiske Sinkovic-Brødrene gjorde det vanskelig å holde sammen teknisk og det raknet dessverre litt.
I B-finalen rodde vi et bedre løp igjen og var med å kjempe i feltet hele veien. Vi endte med en tredjeplass i løpet bak polakkene og tsjekkerne som avsluttet sterkt. Bak oss kom Romania som normalt er en båt å regne med i finalene internasjonalt.
Alt i alt er vi godt fornøyde med prestasjonen og tenker båten kan ha potensiale videre dersom vi får trent litt mer sammen og toppet formen inn mot konkurranse.

Gull og bronse i NM!

Jeg stilte i to klasser i årets NM. Singelsculler på lørdagen og dobbel på søndagen med Fredrik Reite.

I singel var jeg litt usikker på formen siden jeg ikke hadde konkurrert i klassen på halvannen måned. Jeg antok i forkant at det ville være Kjetil Borch, Ask Tjøm og Lars Benske som skulle være de største utfordrerne blant de påmeldte. I forsøksløpet måtte jeg se meg slått av Ask som passerte meg med en sterk sluttspurt, men det betydde ikke noe siden begge uansett gikk videre.
I semifinalen lå jeg som nummer to de første 500 meterne før jeg kjente meg så sprek at jeg giret om og tok over ledelsen fra Kjetil Borch. Jeg holdt ledelsen til mål og krysset mållinjen først. Det ga meg finalebillett i midten av feltet. Den andre midtbanen var det klubbkompis Fredrik Reite som tok etter et sterkt semifinaleløp mot de to formsterke lettvekterne Ask og Lars.
I finalen holdt jeg igjen bevisst igjen litt de første 500 meterne før jeg tok føringen frem mot halvrodd løp. Kjetil holdt best følge, mens frykten for de beryktede avslutningene til Ask var i bakhodet. Jeg fikk rodd med en høy og fin rytme med god taklengde som gjorde jobben med å holde de på trygg avstand til mål litt lettere. Jeg fikk også kjent på at spurten endelig satt! En nydelig opplevelse.

I dobbel med Fredrik på søndagen fikk vi oss et jobbeløp i forsøket, men tok oss greit videre til finale.
I finalen var vi desidert sist og langt bak de andre båtene før vi fikk opp farten etter 500 meter. Selv med litt styringsvansker og ikke den reneste tekniske roingen seilet vi igjennom feltet og fant oss selv midt i en intens spurt de siste 200 meterne. Vi tok igjen bronseplassen til NSR 2 og rakk ikke helt å hente inn Mossebåten. Det er alltid gøy å ro med Fredrik selv om det ikke klaffet helt denne gangen. 🙂

Høydeleir på Juvass

På grunn av stramt budsjett bestemte ledelsen i forbundet seg for at årets høydesamling vil foregå i Jotunheimen for første gang. Alle uttatte lag til EM bor på Juvasshytta (1850moh) i to uker mens vi pendler til Høydalsvannet (900moh) for å ro. Stedet har overgått alle forventninger til nå hvor vi har fått rodd det meste vi har ønsket, maten er nydelig og omgivelsene er spektakulære!
Vi bruker stort sett andreøktene i høyden slik at vi skal få best mulig høydeeffekt.
Dobbelen med Erling Øyasæter er et nytt og spennende prosjekt som jeg tror har potensiale om vi får litt tid til å bli ordentlig samrodde.

WorldCup 3 – Lucerne

Etter en opptur i Holland Beker var neste utfordring å stille i singelsculler i WorldCup 3 i Sveits.
Flystreiken satte en effektiv stopper for reiseplanene våre, så da ble det raskt bestemt at vi kjører t/r.
Først til Larvik, så ferge til Danmark før en lang kjøretur til Sveits. Over et døgn på reise totalt.
Heldigvis hadde vi et par dager å få reisen ut av kroppen på før konkurransene braket løs.
Dette var min første WorldCup i singel og jeg var spent på hvordan jeg lå an mot de beste i denne «Gladiatorklassen». 32 påmeldte i klassen gjør at det ikke bare er lett å ta seg videre til en anselig plassering.
I forsøksløpet tok jeg meg komfortabelt videre til kvartfinale samme dag. I kvartfinalen måtte jeg gjøre et maksløp for å ta meg videre til semifinalen. Jeg er godt fornøyd med løpet som var ett av mine raskeste. En medaljør fra OL og et par andre store navn i rosporten klarte ikke å ta seg videre, og det syns jeg er stas 🙂
Neste dag ventet semifinale hvor det skulle kjempes om plasser i A-finalen. Etter halvrodd løp innså jeg at det gikk litt for fort for meg og jeg valgte å ro rolig til mål for å prøve å lade batteriene til nok et krevende løp siste dag. Søndagen var det B-finalen som stod for tur. Jeg kom litt tregt ut i starten, men holdt farten til de fleste igjennom løpet etter det. Jeg ente som nummer fem i løpet og ble totalt nummer 11.
Jeg er godt fornøyd med egen prestasjon i konkurransen og jeg var litt nærmere de beste enn jeg hadde trodd i forkant.
Nå er det konkurransefri noen uker før EM i München som også er en del av European Games hvor mange idretter samles på samme sted til samme tid. Det blir kult!

Bronse i Holland Beker!

Den tradisjonsrike regattaen på Bosbaan i Amsterdam ble avholdt 26. juni. Jeg stilte til start i singelsculler internasjonalt for første gang siden jeg var reserve i VM i 2018 og ønsket å bruke regattaen til å teste nivået mitt opp mot et felt bestående av dyktige internasjonale roere.
Turen ble sponset av arrangøren og etter en turbulent reise med kansellert fly var vi klare til start.
Jeg fikk et relativt svakt forsøksheat som jeg vant komfortabelt. Det gjorde at jeg slapp å ro oppsamling senere på dag.
Semifinalen søndag morgen var beinhard. Der tok jeg meg videre som tredje båt sammen med Callum Dixon fra Storbritannia og Ahmed Rapi fra Sverige. Dixon tok fjerdeplassen i WorldCup 1 i singel, mens Rapi tok bronsen i lettvektssingel i samme worldcup. Den sure fjerdeplassen var det Kjetil Borch som tok og han måtte nødt til å ro b-finale senere på dag. Han har hatt et lengre ferieavbrekk etter OL og jobber seg tilbake etter en kneoperasjon, så jeg vil tro han kommer sterkere tilbake.

I finalen var alle ganske like etter 500m. Derfra tok Dixon styringen med e klar ledelse.
Marc Weber tok en klar andreposisjon fra 1000m, mens jeg distanserte Rapi siste halvdel. I mål var jeg 8sek bak briten og cirka 4sek bak tyske Weber. Å ta en pallplass i denne konkurransen var en kul opplevelse. Mange hyggelige folk, en avslappet atmosfære og en god arrangør! Singellivet gror på meg..

Neste konkurranse blir WorldCup 3 i Lucerne i Sveits om to uker. Ingen tid å miste!

Foto: Merijn Soeters

Ryddesøndag

Etter at Mark Emke tok over som landslagstrener og vi har gjort om treningsregimet vårt har vi fått søndager som fridag i treningsprogrammet. Jeg har sett det som en super mulighet til å invitere alle fridykkerne jeg kjenner til å være med ut å rydde havbunn ulike steder i Oslo.
Jeg har startet en spleis for de som ønsker å støtte prosjektet som kan støttes her: https://www.spleis.no/project/210389

Målet for året er å rydde 10 tonn avfall og engasjere andre til å være med å rydde. Mitt håp er at slike aksjoner skal være med på å skape forståelse av problemets omfang og endre holdninger.
Noen av stedene vi har ryddet til nå er:
Bekkelagsbadet, Ormsund Roklub, Norske Studenters Roklub, Ormøybroa, Malmøybrua, dampskipsbrygga på Ulvøya, Bundefjordens Seilforening, Christiania roklub, Skøyen Båtforening, Padda….
Full rapport fra stedene vi har ryddet finer du i spleisen 🙂
Jeg har gjort en avtale med Løvås Transport som gjør at de kommer å henter avfallet vi finner kostnadsfritt. De gjør jobben veldig mye enklere

Ønsker du å bli med på aksjoner poster jeg aksjonen som arrangementer på Spearos Oslofjord sin facebookgruppe jevnlig.